FREMTIDSHÅPET. Påtroppende Rosenborg-trener Jan Jönsson opplever for første gang skikkelig motgang i Stabæk. Imens er kommende landslagssjef Ståle Solbakken i flytsonen Med FC København. Begge kommer styrket ut av denne høsten.
Publisert: 28.08.2010 kl. 11:44 , endret: 28.08.2010 kl. 17:14
FREMTIDSHÅPET. Påtroppende Rosenborg-trener Jan Jönsson opplever for første gang skikkelig motgang i Stabæk. Imens er kommende landslagssjef Ståle Solbakken i flytsonen Med FC København. Begge kommer styrket ut av denne høsten.
DA ROSENBORG ble overkjørt av en dampveivals i København, og rent kvalitetsmessig avslørte altfor mange mangler til å kunne hevde seg blant Europas 32 beste klubblag, så det umiddelbart beksvart ut for norsk klubbfotballs Europa-drøm.
Det var litt korttenkt.
Sett det på kontoen for stor skuffelse der og da.
Gårsdagens trekning av Europaligaen viste at det kan bli mye moro i flomlyset på Lerkendal utover høsten. Regjerende mester Atlético Madrid med Diego Forlán på laget og Bayer Leverkusen med Michael Ballack i rekkene venter. Det er en innbydende høstmeny, selv om Europaligaen ikke er like innbringende og like full av prestisje som storebroren.
Messi neste
Rosenborgs knuste mesterligadrøm har to andre ting ved seg som kan virke positivt:
Først og fremst at FC København- trener, vår egen Ståle Solbakken, får nyttig erfaring på trenerbenken før han etter hvert tar over som landslagssjef.
Dernest at Jan Jönsson sannsynligvis får en litt mykere landing som Rosenborg-sjef enn han ville fått hvis laget hadde lykkes på absolutt alle arenaer denne høsten. Trønderne er snart seriemester og er bare en semifinaleseier over Follo unna cupfinalen.
For å ta det med Solbakken først: Med to kamper mot Lionel Messi, Xavi, David Villa og resten av Barcelonas stjernegalleri får han testet sin fotballhjerne mot verdens beste spillere på verdens beste klubblag. Kampene mot de greske mesterne Panathinaikos og russiske Rubin Kazan er helt sikkert også erfaringer som kommer oss til gode på lang sikt.
Når Solbakken kommer tilbake til Norge for å erstatte Drillo som landslagssjef, enten ved nyttår i 2012 eller det som er enda bedre; etter EM-sluttspillet samme år, har han ekstra ballast.
Fra den beste klubbturneringen som finnes.
Bedre og bedre
Utfordringene der er av et helt annet kaliber enn de han ukentlig møter i den danske superligaen. Dette gir ham helt sikkert noen ekstra strenger å spille på når han skal lede Norge frem mot VM-sluttspillet i Brasil i 2014.
Erfaring er alle vitenskapers mor. Nils Arne Eggen mener riktignok at man lærer mer av å vinne 4-0 enn å tape 4-0, men det kan hende at hans erstatter på Rosenborg-benken fra nyttår likevel kommer styrket ut av de problemene han nå opplever i Stabæk.
For under Jan Jönssons ledelse gikk det bare oppover og oppover og oppover med Stabæk. Fra suverent opprykk og festfotball i 1. divisjon til 5. plass, sølv og gull i eliteserien. Fjorårets bronsemedalje var også sterkt med tanke på den tunge vårsesongen laget hadde etter flyttingen til Fornebu.
Stabæk-trøbbel
Årets skademareritt, supporterbråk, resultatmessige og spillemessige nedtur har tatt på for den 50 år gamle svensken. Det har vært lett å se og enda lettere å forstå.
Noen vil sikkert kunne hevde Stabæk-smellen er et bevis på at Jönsson ikke har det som skal til for å styre norsk klubbfotballs flaggskip.
Tull
Jönsson blir ikke en dårligere trener av å gå på en smell. De fleste kommer styrket ut av det.
Nottingham-guruen Brian Clough fikk sparken i Leeds. Sir Alex Ferguson var nær ved å få fyken i starten av sin regjeringstid i Manchester United. Nils Arne Eggen var også på vei til å bli skjøvet ut av Rosenborg i 1991.
Ingen av dem tok nevneverdige skader av det.
I min fotballminnebok vil disse tre stå som noen av de største trenerlegendene.
Festfotball
Jeg sier ikke at Jan Jönsson nødvendigvis får suksess når han tar over stafettpinnen på Lerkendal. Til det er det altfor mange spørsmålstegn i Rosenborgs spillerstall. Det er heller ikke gitt at han glir like godt inn som landsmannen Erik Hamrén gjorde.
Men sånn som Stabæk fremsto da de etablerte seg i norsktoppen, har ikke norsk fotball sett maken til siden Rosenborgs gullrush under Eggens ledelse. Det var full fres i lengderetningen, spill gjennom ledd og fremoverfotball av beste merke.
I København onsdag kveld fikk vi se en dansk variant av denne festfotballen. Med en norsk trener som vi snart skal få stor glede av. I det som midtveis var en skuffende uke for norsk fotball kan vi i hvert fall trøste oss med det.
Så får vi bare håpe at FCK-suksess ute i Europa ikke fører til at Solbakken lar seg friste til enda noen år i utlandet.
I en større klubb i en større fotballnasjon.
