Brann har overrasket seg selv og de fleste andre, skriver Tore Strand.
Publisert: 28.11.2011 kl. 10:46 , endret: 01.12.2011 kl. 09:50
Etter en god sesong stilles det nye forventninger, og klubben har selv lagt listen for fortsettelsen. Den bør handle om å sikre seg medalje.
Du kan velge om du vil kalle 2011 nesten-sesongen, eller overraskelsessesongen. Å tape cupfinalen og havne på plassen bak de beste, som verken gir medalje eller spill i Europa, er isolert sett bittert. Sett i et lengre perspektiv har Brann imidlertid skaffet seg et solid grunnlag å bygge videre på. Neste sesong bør handle om å spille seg til medalje og internasjonal deltakelse.
Etter sølv i 2006 og gull året etter, kom nedturen for Brann. Tiden vil vise om klubben har lært av feilene og kan følge opp det som har vært en god sesong, cupfinaletap og medaljeglipp til tross. Både som organisasjon og fotballag har Brann en vei å gå før de når helt til topps igjen, men det er visse lyspunkter som gjør det mulig å se for seg at Brann kan fortsette å kjempe om medaljer de neste årene.
Den økonomiske opprydningen Brann-formann Lars Moldestad og hans styrekolleger gjorde for ett år siden var helt nødvendig. Den har lagt grunnlaget for en sunnere drift. De fleste av konkurrentene har større økonomiske utfordringer enn Brann har pr. i dag.
Rune Skarsfjord har gjort en forbilledlig jobb med å bygge et lag som har plukket jevnt og trutt med poeng. Veien videre handler om å forbedre produktet og sørge for at den sportslige utviklingen fortsetter. Et langt tryggere forsvarsspill bør stå øverst på prioriteringslisten til Brann-treneren. Et bedre etablert spill og jevnere prestasjoner gjennom en lang sesong, er andre faktorer jeg etterlyser.
Selv om det ble tap i Ålesund var det langt fra cupfinaletendenser fra Brann sin side. Gjestene kunne ledet før Aalesund scoret etter en dødball, men verken Kim Ojo eller Diego Guastavino hadde marginene på sin side da de slapp til. Brann yppet seg i perioder, men som helhet var prestasjonen for ujevn. Nok en gang var det Diego Guastavino og Kim Ojo som regisserte det meste offensivt, men da de ble kneblet var det lite ellers Brann hadde å by på. Prestasjonene var for ujevne, og selv en bauta som Rodolph Austin slet med å markere seg. Men skjøt gjorde han. Hans avslutninger fra alle tenkelige distanser var et symbol på at Brann hadde et for lite register å spille på.
Innspurten ble spennende for et Brann-lag som var en seier fra medalje og europaligadeltakelse, men fortsettelsen byr også på interessante valg og avgjørelser. Først og fremst blir det avgjørende om de får beholde sine beste spillere etter at overgangsvinduet i januar er over. Blir nykommerne Tomasz Sokolowski og Fredrik Nordkvelle de forsterkningene Rune Skarsfjord håper de kan bli? Og hvilke andre nye spillere klarer Brann å lokke til Stadion?
Stallen har vært for ujevn. Den må styrkes skal Brann bli et lag som jevnlig kjemper i toppen. Det vet Rune Skarsfjord, og opprydningen og fornyelsen er i full gang.
Brann-treneren har fått ferdig en grunnmur lenge før de fleste mente den kunne stå støtt, og den danner et solid grunnlag for det neste byggetrinnet.
I 2012 bør det ikke handle bare om nesten, men om å klatre opp på seierspallen.





