Hvem som burde hatt gult kort og ikke får det? Alle de trenere og spillere som vifter i lufta for å presse dommerne til å gi motstandere gult.
Publisert: 23.01.2012 kl. 11:07 , endret: 27.01.2012 kl. 10:54
Tottenham-manager Harry Redknapp reagerte mot Manchester City-sjef Roberto Mancini, som er en av de verste. Så fort han ser muligheten, stikker Mancini hånda i været og gir et fiktivt gult kort.
- Jeg ville ikke ha gjort det, og jeg liker ikke å se slike ting, sier Redknapp, en kar som er kjent for fair play.
I den gruppen finner vi ikke Mancini. Heller ikke de utallige andre trenere og spillere som prøver på det samme som City-sjefen. Det blir ikke slutt på det før det defineres som usportslig og medfører gult kort. Altså: Gult kort for å forsøke å påvirke dommeren til å gi gult kort.
Av og til ser det rent komisk ut. Nei, ikke komisk. Dumt.
Eksempel: Den første Copa del Rey-kampen mellom Real Madrid og Barcelona utartet slik de gjerne gjør. I de kampene der Barcelona er for gode for Real, svarer Real-spillerne med dårlig humør og griseri. Det er flaut, og de spillerne som sitter på benken, burde i hvert fall se det selv om spillerne på banen er forblindet av raseri over å bli utspilt.
Men da Jose Maria Callejon kom på banen mot slutten av kampen, besto hans første gjerning i å løfte hånda i været og signalisere gult kort til en Barca-spiller. Det var hans prioriterte bidrag.
Dommeren lot seg heldigvis ikke lure.
Tenk om norske trenere kunne bli enige om at det er dommeren som skal dele ut gult kort, helt ut fra egen vurdering.
Men det skjer neppe. Dette er en innarbeidet refleks. Hvordan kan man ellers forklare at trenere og spillere holder på med dette selv mot slutten av kamper som allerede er avgjort. Da tjener det jo bare den neste motstanderen til det laget man spiller mot, og det er ikke sikkert at det er så smart.




