LSK var et uhyre i norsk fotball. Men hvem er redd for dem nå?
Publisert: 31.08.2010 kl. 11:28 , endret: 31.08.2010 kl. 11:39
Lillestrøm Sportsklubb var et varemerke. Kanskje er det litt igjen av det fortsatt, men det begynner å bli utydelig.
LSK har bestandig stått for noe. Det kan ha vært arroganse, frekkhet, sjølgodhet – men også en ærlig arbeidsvilje, stor kraftutfoldelse, innbitt seiersvilje. Og utenfor krittstreken har de hatt ledere som har markert seg, enten ved framsynthet eller storkjeftethet. LSK populære? Bare i Lillestrøm. Men respektert og fryktet over hele landet.
Varemerket LSK er snart ødelagt hvis ikke noe skjer. Det blir ikke bedre av at ingen profilerer laget utad. Spillerne er som de er, og det tar det tid å endre. De beste er afrikanske unggutter som nettopp har kommet til klubben. De som har vært med en stund, er så fargeløse at deres ord er glemt før de er uttalt, enten de heter Søgård, Kippe eller Sundgot.
Rundt laget er det kjentfolk i fleng – Berg, Bjarmann, Bergdølmo, Powell, Erland Johnsen, Grønlund. Legger noen merke til dem?
Den eneste som uttaler seg på vegne av laget, er treneren. Han vil helst ikke, vantrivselen lyser av ham når han er på TV. Det er mulig at Berg er en god trener, selv om det ikke merkes akkurat nå. Noen TV-sjarmør er han ikke.
Lillestrøm er i ferd med å bli en gråtass i norsk fotball. Sånn skal det ikke være!
Hvis ikke noe skjer ganske raskt og spillere og ledere tar tak, vil det neste bli at landets mest trofaste publikum begynner å pipe i stedet for å oppmuntre. Og det er ingen lov som sier at Lillestrøm skal være med i norsk toppserie til evig tid. Lillestrøm er en flekk på kartet. Bare fotballen er stor. Men nå begynner vi å lure på hvor lenge den er det.
