AaFK er på veg inn i ingenmannsland med åtte kamper igjen å spille. Det er nesten så en savner åra med nedrykksstrid helt til november. Men bare nesten.
Publisert: 04.09.2010 kl. 23:02 , endret: 06.09.2010 kl. 16:34
Med sju poeng opp til Tromsø på tredjeplass skal det godt gjøres å melde seg på igjen i medaljekampen.
Faktum er at at AaFK siden begynnelsen av mai har prestert som et bunnlag.
3. mai vant laget 2-0 over Start på CLS og toppet tabellen - for siste gang i år - med 20 poeng etter ni serierunder.
På de 13 kampene siden da har AaFK tatt 13 poeng - og scoret 13 mål. Bare Molde (11 poeng), Kongsvinger (10 poeng) og Sandefjord (4 poeng) har gjort det dårligere. Og bare Sandefjord har scoret færre mål.
Her er poengfangsten til eliteserielagene i denne perioden.
Rosenborg: 35 poeng.
Vålerenga: 28 poeng.
Tromsø: 20 poeng.
Strømsgodset: 20 poeng.
Stabæk: 20 poeng.
Viking: 19 poeng.
Odd: 19 poeng.
Hønefoss: 19 poeng.
Haugesund: 18 poeng.
Start: 17 poeng.
Brann: 15 poeng.
Lillestrøm: 14 poeng.
AaFK: 13 poeng.
Molde: 11 poeng.
Kongsvinger: 10 poeng.
Sandefjord: 4 poeng.
Og der var det altså igjen: AaFK på 13. plass.
I fire månder av sesongen har AaFK spilt på samme nivå som tidligere sesonger i eliteserien - nært innpå nedrykksstriden. Bare i halvannen måned fra midten av mars var laget av en annen verden.
Helt riktig. Tallene er tatt ut av sin sammenheng. Men likevel. Dette sier noe om en ulykkelig tendens som - ikke minst med Hønefoss-fadesen friskt i minne - gir grunnlag for å spekulere litt i framtida.
Sier det noe om nivået på stallen som AaFK-ledelsen bør merke seg i jakten på kvalitet foran et 2011 som - slik det ser ut akkurat nå - igjen kan bringe spenning tilbake i fotballhverdagen på Sunnmøre - i feil ende på tabellen?
AaFK har vært kjent som et høstlag, og har fortsatt tid til å bevise at det fortsatt gjelder. Bevares, vinnes de gjenværende hjemmekampene mot Kongsvinger, Haugesund, Sandefjord og Brann, har AaFK fortsatt gjort en kjempesesong til langt over godkjent trygt på øverste halvdel av tabellen.
Men AaFK er et lag som har vært vant til å kjempe. Slik det ligger an nå, er det snart ingenting igjen å kjempe for i 2010. Synker spenningsnivået til spillerne - og følgelig skjerpinga? Føles det godt med en pause i høst, etter årevis med kriging til siste slutt? I så fall - hva kan Kjetil Rekdal gjøre for å hindre det?
I fjor var AaFK involvert i kampen mot kvalikplassen til og med 29. serierunde. Og cupfinalen som ventet på Ullevaal virket som ei gulrot på spillere som fløyt godt på jubelbruset langt inn i forberedelsene til 2010.
Nå har lufta gått litt ut av ballongen. Det trengs påfyll.
Det snakkes dessuten mer om hvor - og for hvor mye - Anders Lindegaard skal selges enn om hva han kan bidra med for AaFK på banen. Og Jonathan Parr var vel ikke Ålesunds gladeste mann da utleie til Blackpool og Premier League ble tvert avvist. Han venter nok på neste sjanse allerede - til å komme seg ut.
Det meste tyder også på at Johan Arneng er inne i sin siste sesong. Og hva gjør Fredrik Carlsen når leieperioden er over? Gjorde AaFK en tabbe når de ikke benyttet opsjonen på kjøp fra Vålerenga som visst nok kostet under en million kroner.
Disse fire står for kvalitet og er sentrale drivkrefter i laget.
Scoringer eller ikke scoringer, ropene om en ny spiss går fort i skogen om grunnfjellet i laget faller.
Det kan være grunn til å se på hva som skjer i (nev)rosenes by etter sølvet i fjor. Molde mistet sentrale brikker. Fylte ikke på i tide. Og falt sammen.
Mye godt arbeid gjenstår i AaFK før jeg blir helt sikker på at laget neste år ikke blir rammet av noe av det samme.
